Happy Birthday To Me!!

Jepp, da var jeg på vei inn i de såkalte 20-årene. Jeg har akkurat glidd smertefritt inn i starten på mitt 21 år, og du av meg hvor godt det kjennes!! Jeg merker stor forskjell allerede og det bare etter fire timer!!

Hva er forskjellig, spør du?

Hvor skal man begynne? Listen er så lang så lang.

- Jeg kjenner meg lettere til sinns. Nå er jeg tross alt over halvveis til 40 og slipper å leve sånn midt i noe... deilig.
- Jeg har fornyet frisyren drastisk. Det skjedde riktignok 6 dager før den offesielle dagen, men er nok dog et symptom på en lettere versjon av midtlivskrisen. Jeg liker som alltid å være litt tidlig ute =)
- Jeg kan kjøpe min egen sprit, og du av meg som jeg har ventet på det.

Tenk, jeg kjenner meg sliten allerede. Alderen gjør noe med en. Både mentalt og fysisk. Ja. Fingrene kjennes vonde, her de hakker seg over tastaturet. Jeg må hvile litt....Skal jeg orke et år til, er det best å være føre var!!!

......

Jeg tenker, derfor er jeg...

Men noen ganger skulle jeg ønske man kunne være uten å tenke...

Ny rekord??

Jaja... 8.mars, sist oppdatert blogg.
Ny rekord?? Over tre måneder siden.
Ikke vet jeg.
Men her sitter jeg da, i resepsjonen på "Hotel Norge" Kristiansand. Klokken er 04.40 og jeg er snart ferig med min første nattevakt på egenhånd. Jeg skal nemlig jobbe her hver 3.helg på natt, fra høsten av. Så da er kanskje tiden inne for å bli en "aktiv" blogger igjen... Hvem vet? Jeg tørr ikke love noe, men vi kan jo alle håpe!

Hva skjer sånn ellers?

Jeg holder på å flytte. Startet døgnet i... går... blir det faktisk nå, med en flytte-sjau kl 9.00 sammen med min kjære, Merete (min nåværende og kommende samboer) og hennes kjære Andreas.

Så da har jeg nå vært oppe i 20 timer... Og
STILL GOING... om ikke STRONG!

Hektisk natt.
Gleder meg til å sove...

Blogge-tikken!

Regler:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv, eller rett og slett noe ingen andre vet. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Her er mine 6 ting:

No.1
Jeg har en lillefinger på høyre hånd som er defekt; jeg kan ikke strekke den helt ut, og det vil vel heller aldri kunne gå.

No.2
Noe av det beste jeg vet er "Coca Cola Light Lime" med to akkurat passe tilskårede lime-biter oppi.

No.3
En av latterene mine høres tilsynelatende meget falsk ut, men er så ekte som den kan få blitt.

No.3
Jeg gråt en gang så mye over at jeg hadde tatt feil av hornsalt og natron i en sjokoladekake jeg skulle lage til de hjemme og dermed hadde ødelagt den, at mamma kjørte til butikken, kjøpte natron og bakte ny. Dette i en alder av 14 år!

No.4
Jeg får, mildt sagt, hetta når mennesker tar meg på halsen, eller nærmer seg...

No.5
Jeg elsker å gå barbeint.

No.6
Jeg har trent tennis.

Mulig det var noe ny informasjon for noen og enhver der...
Jeg sender "Blogge-tikken" galant videre til Merete Krogedal, Sæbjørn Dahle, Andreas Benestad, Thomas Espevik, Siv Ragnhild Hansen og Patrick Carlos Olsen.
Dere "har'n!"

"Som et barn..."

Som et barn ble du båret til meg,
som et barn må du overgi deg.
Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.

Som et barn ble du båret til meg,
som et barn må du overgi deg.
Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.

Herre, jeg trodde jeg ville klare å gå min egen vei.
Herre jeg trodde jeg ville klare å finne fram til deg.
Men nå er jeg tvilende, ensom og sliten.
Herre, jeg føler meg redd og liten.
Hvor går jeg? Herre, svar meg.

Som et barn ble du båret til meg,
som et barn må du overgi deg.
Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.

Som et barn ble du båret til meg,
som et barn må du overgi deg.
Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.

Herre, jeg trodde jeg ville klare å gå den smale vei.
Herre, jeg trodde jeg ville klare å gi mitt liv for deg.
Men nå er jeg tvilende, ensom og sliten.
Herre, jeg føler meg redd og liten.
Hvor går jeg? Herre, svar meg.

Som et barn ble du båret til meg,
som et barn må du overgi deg.
Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.

Ønsketenkning

"Hei!" Jeg sa det så blidt som jeg overhode kunne, med et smil trygt plassert over leppene. "Jeg skulle gjerne hatt et par bokser av de grønne der." "Da må jeg nesten stille deg et par spørsmål først", sa ekspeditøren. "Det er helt i orden", svarte jeg. Men inni meg kjente jeg panikken. Hva om han nektet meg boksene? Jeg måtte ha de. Og jeg måtte ha de nå! Det var tross alt bare 4 og 1/2 uke igjen. Det hastet!! "Har du prøvd skikkelig uten?" "Ja, det vil jeg absolutt si", svarte jeg. "Hvor lenge?" "I en og en halv uke nå," svarte jeg. Og for å være på den sikre siden la jeg til: "Det høres kanskje ikke så lenge ut, men hadde du kjent meg hadde du vist at dét er det. Jeg har verken tid eller psyke til å fortsette sånn som dette. Vær så snill, kan jeg ikke få et par bokser?" Det ble stille. Lenge. Han gransket meg, og på et tidspunkt forandret ansiktsuttrykket hans seg til det mykere. Jeg lurer på om han så panikken lyse ut av øynene mine. "Ok", sa han. Med et sukk snudde han seg og tok ned to bokser. "Jeg råder deg allikevel... vær forsiktig. Det er så mange flere unge som stadig kommer inn og skal ha. Jeg bekymrer meg. Slik var det aldri da jeg var ung. Da trengte man ikke medikament, man hentet det innenfra." Jeg lovet å være forsiktig, betalte og tok en boks i hver hånd, i det jeg snudde meg og gikk ut....

På etiketten stod det: Motivasjonspiller - For deg som kjenner egne drivkrefter ikke strekker til.

Tanker jeg tenker....

Det er tiden som ikke strekker til, hvertfall ikke alltid og når man helst trenger den. Det har vært min erfaring i det siste. Men prioritere må man, og valg må man ta. Jeg er ikke alltid like god på det, men øver meg og jobber med saken.
Etter mye om og men og flere gode etterspørsler sitter jeg foran Samuel (mac´en min) igjen....

Hva tenker jeg på for tiden?
Det er ikke alltid lett å sortere.... Jeg går nemlig på teologi, og vi har en tendens til å bli farlig smarte. Og dess smartere man blir, dess flere tanker klarer man å holde i hodet på en gang...
Men noe kan jeg da uttrykke:

- Jeg er ferdig med 2/3-deler av grunnfaget KRL, forrige fredag. Sykt! Tiden flyr.
- Ja, tid....
- Snø... Jeg ba om snø i November Gud, ikke nå. I februar. Men alt har sin tid, står det jo i ditt ord. Jeg må allikevel le litt opp mot deg mellom snøfuggene. Du svarer alltid på bønn, men i din tid... Og du gav meg kanskje en smule mer enn jeg ba om.. Du er generøs, Gud! Det digger jeg. Selv om jeg fryser mye for tiden. Kan hende jeg ikke kan kle meg ordentlig, eller at det har noe med at jeg kanskje har en gen-feil eller noe. Jeg fryser jo alltid! Hvertfall på hendene og føttene. Men kanskje du kunne slække litt på vinden?? Det hadde vært fint... I din tid, selvfølgelig!
- Surfing.... Det er lenge siden.... Savner det også... Ikke så mye på dager som denne, men snø og storm. Men sånn generelt!
- Skole, mye disse neste 6 ukene... Er spendt på om jeg klarer mine mål...
- Merete og Andreas... BRA par! Herlige nære, gode venner! Så bra! Og jeg er stolt over mine evner som frk. Giftekniv... I like it!! Bloggen funket! Flere som vil?? ;0)
- Musikk... Savner det! Hmmm...
- Salem, bra sted! Bra folk!
- Sommeren... Planer må legges...
- Gud, kall, tjeneste, Jesus i Kr.sand... Lurer på hva han ville brukt tid på? Hvor han ville hengt? Engler, og Bibellesning. Å være medmenneske. Å bevare hjertet.... Hmmm....
- Venner. Her hjemme og i verden. India, Kina, Egypt, Filippinene, Oslo...
- Sæbjørn! Hva mer skal man si?? Han opptar mye av både min tid, mine tanker og mitt liv... Jeg digger det!!!! Og digger han!!!

Det var mer enn nok for denne gangen.....
Om jeg er smart selv om jeg har mange tanker?
Det tviler jeg egentlig på, hvertfall at det er en naturlig sammenheng der.
Men av teologi blir man uansett opplyst!!!!